Mappevurdering i skolen

Mappevurdering
Mappevurdering er en metode som kan være veldig positiv å bruke ute i skolen, ved at man kan følge sin egen, eventuelt andres, utvikling over tid. Man kan ha vanlige skriftlige tekster, muntlige tekster, bilder og film liggende i denne mappen. Det er en god måte å holde orden på arbeidende sine på. Hvis denne arbeidsformen skal fungere er det avhengig av at læreren vet hva han/ hun gjør og klarer å følge det opp med tilbakemeldinger og veiledning. ”Arbeidet er prosessorientert og krever mye av både elever og lærer.” (Mappevurdering, UDI). Blir ikke dette gjort på en skikkelig måte blir mappen bare et oppbevaringssted for arbeider og ikke en del av en aktiv læringsprosess. ”En mappe består av en systematisk samling av elevens arbeider som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen ett eller flere områder.” (Mappevurdering, UDI).

Egne erfaringer
Mine erfaringer med mappevurdering har vært blandede. Jeg har opplevd å bruke mappevurdering i flere ulike fag på høgskolen. I et av fagene vi brukte mappevurdering fikk vi gode veiledninger flere ganger i løpet av skriveprosessen. I det andre faget fikk vi en liten kommentar ved siden av godkjent/ikke godkjent, noe jeg følte som for lite til at det hadde noen særlig hensikt. Jeg mener at hvis mappevurdering skal ha noen hensikt må det være en god dialog mellom lærer og elev/student. Mappen bør være et sted hvor man i ettertid skal kunne se sin egen utvikling i hver enkelt tekst og gjennom hele året. Det er derfor viktig at man kan redigere arbeidene sine flere ganger i prosessen.

Vurderingskriterier
Vurderingskriteriene man har i slike oppgaver bør være klare, og ikke minst bør de som skriver oppgaven vite om disse kriteriene på forhånd. I forelesningen til Hjukse om emnet ”Ikt – og læring” snakket vi noe om vurderingsformer. Det er viktig å gi både underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurdering er veiledning og råd for videre jobbing med oppgaven. Det er ”nødvendig med klare eksplisitte kriterier, kriteriene må bli forstått og bli meningsfulle for deltakerne.” Hvis man skal vurdere ut fra kriterier må disse være gitt på forhånd. (04.04.2008).

Publisering på åpne nett
Publisering av arbeidstekster på åpne nett er noe jeg mener bør være frivillig. Dette på grunn av at alle ikke føler seg komfortable med at alle kan lese det man har skrevet, og føler at dette er for personlig. Det at resten av en klasse kan se hva man skriver mener jeg kan være fornuftig når elevene når en viss alder, for eksempel ungdomsskolen eller videregående skole. Hvis en slik arbeidsmetode skal brukes tidligere må det gjøres under veldig kontrollerte forhold. Jeg ser flere fordeler ved å jobbe slik, alle kan få inspirasjon av hverandre og lære av hverandres oppgaver. En ting jeg mener er viktig i forhold til å bruke en slik metode i undervisningen er at man har klare regler for hva som er tillatt og ikke på skolebloggen. Hvis man bruker en mer lukket metode som ”Fronter” eller ”It`s learning” kan man kontrollere hvem som har tilgang til hva, noe som kan føles tryggere for de som skriver og for læreren som på et vis må ha kontroll med hva som blir lagt ut.

Kilder:
- Hjukse H, forelesning 04.04.2008.
- Mappevurdering, Digitale mapper. http://www2.skolenettet.no/laringsobjekter/mappevurdering/ , utdanningsdirektoratet. Hentet ut 08.05.2008, kl: 08:25.